Bygge p2-datalagre og -produkter

PDE/Build har innebygd støtte for publisering av p2-metadata med den nye p2-publisereren. Integrering i 3.4-stil med den gamle metadatageneratoren fungerer fremdeles, men den støtter ikke nyere funksjoner som tilpasning av metadata.

Den nye publisererintegreringen samler sammen funksjonene og buntene fra kildekode og publiserer dem rett til et p2-datalager. Hvis byggeren skal bruke den nye funksjonaliteten, må du oppgi egenskapen:

p2.gathering = true

Hvis du oppgir denne egenskapen, endres byggingen betraktelig:

Hvis du vil ha mer informasjon om disse byggetypene, kan du se de egne hjelpesidene for funksjons- og produktbygginger.

Oversikt over endringene

Byggingens lokale datalager

Under byggingen blir alle metadata og artefakter publisert i et byggedatalager som er definert av egenskapen p2.build.repo. Denne egenskapen skal oppgi en URI, standardverdien er file:${buildDirectory}/buildRepo.

Når alle metadata og artefakter er publisert til dette datalageret, vil de endelige sammensettings- og pakkeskriptene speile og/eller installere fra dette datalageret til de plasseringene som blir arkivene som produseres av byggingen. Du kan hoppe over denne endelige speilingen og installeringen ved hjelp av egenskapene skipMirroring og skipDirector. I så fall er alle byggeresultatene kun i byggedatalageret.

Generert build.xml: innsamling i forhold til publisering

I den genererte build.xml-filen for funksjoner og plugin-moduler er det et mål, gather.bin.parts, som er ansvarlig for innsamling av innholdet i funksjonen/plugin-modulen og for å kopiere dem til den endelige katalogen for pakking i JAR-filer (eller ikke), og den er inkludert i byggeresultatene. Når vi bruker p2.gathering=true, publiserer vi i stedet funksjonen/plugin-modulen rett til et p2-datalager. Det vil si at vi bruker p2 til å samle sammen binærartefaktene som kommer direkte fra kilden (det er der navnet til egenskapen kommer fra).

Dette gjøres ved hjelp av det nye målet publish.bin.parts, som bruker en ny ant-oppgave som oppgis av PDE/Build. I gamle bygginger ble kall til gather.bin.parts gjort ved å delegere gjennom funksjonsstrukturen. Kall til publish.bin.parts blir i stedet gjort direkte fra det nye p2-sammensettingsskriptet som blir generert.

Rotfiler som oppgis av funksjoner

Gamle integreringer grupperte alle rotfilene som ble oppgitt av alle funksjonene i byggingen til én enkelt rotfil med installerbare enheter og artefakter (som kan ha blitt navngitt for et produkt). Med den nye publiseringsstøtten blir rotfiler i stedet tilknyttet funksjonen som oppgav dem. Se siden om layout på funksjonsmetadata hvis du vil ha flere opplysninger.

Sammensettingsskriptene

Gammel integrering ble gjort ved å kalle opp metadatageneratoren på binærresultatene under sammensettings- og pakkeprosessen. Når du bruker p2.gathering=true, er det et nytt assemble.<feature>.p2.xml-skript.

Dette skriptet aktiverer publish.bin.parts for alle funksjonene og buntene som blir bygd. Det publiserer også metadata for alle eksisterende binærfunksjoner og plugin-moduler i tillegg til at den publiserer metadata for produkter.

Ved slutten av p2-sammensettingsskriptet, før de gjenstående sammensettings- og pakkeskriptene blir kalt opp, har vi et komplett datalager med alle resultatene fra byggingen. De gjenstående sammensettings- og pakkeskriptene deler rett og slett opp datalageret og/eller utfører installeringer ved hjelp av p2 director for å opprette de endelige arkivene som er resultatene av byggingen.