Maksimere og minimere elementer i Eclipse-presentasjonen

Eclipse-presentasjonen har et rikt miljø som består av (i sin grunnleggende form) et redigeringsområde (med en eller flere stabler som viser åpne redigeringsprogrammer) omgitt av en eller flere visningsstabler (hver bestående av en eller flere visninger). Disse forskjellige delene konkurrerer om verdifull plass på skjermen, og ved å administrere mengden av skjermplass hver av dem får tildelt, kan forbedre din produktivitet innen IDE betydelig.

De to vanligste mekanismene for å administrere dette er å minimere (dvs. gjøre bruk av minst mulig plass) og maksimere (dvs. gi dem så mye plass du kan). Eclipse-presentasjonen har en rekke måter å ta i bruk disse operasjonene på:

  1. Ved å bruke minimerings- og maksimeringsknappene på kanten av en stabel
  2. Ved å velge "Minimer" eller "Maksimer" i hovedmenyen for en stabel (finnes ved høyreklikking)
  3. Ved å dobbeltklikke på en stabel
  4. Ved hjelp av Ctrl+M: Dette er en tastbinding for en kommando som veksler aktiv del mellom maksimert og gjenopprettet (dvs. normal) tilstand.

Tilgang til minimerings- og maksimeringsoperasjoner

Maksimer:

Det er til tider ønskelig å konsentrere oppmerksomheten på en bestemt del og se bort fra andre. Det vanligste å gjøre da, er naturligvis å maksimere redigeringsområdet, slik at mest mulig visningsplass er tilgjengelig for redigering (men det finnes arbeidsflyter der det er fornuftig å fokusere på en visning også).

I versjon 3.3 implementerer standardpresentasjonen maksimeringsfunksjonalitet ved å minimere alle stabler unntatt den som maksimeres. Dette gjør at den maksimerte kan fylle opp hele hovedpresentasjonen, mens det fortsatt er mulig å få tilgang til eventuelle åpne visninger i perspektivet ved hjelp av ikonene i kuttingsstabelen (området rundt kanten av vinduet kalles "kutting").

Videre er funksjonaliteten for administrasjon av redigeringsmaksimering endret i 3.3 til å virke på hele redigeringsområdet (snarere enn bare å maksimere den bestemte redigeringsstabelen som i 3.0- og 2.1-presentasjoner). Dette gjør det mulig å sammenlikne arbeidsflyter som krever at det går an å se på begge filer i et delt redigeringsområde til samme tid.

Minimer:

En annen måte å optimalisere bruken av skjermområdet på er å direkte minimere stakker som ikke er av interesse for øyeblikket. I 3.3 vil standardpresentasjonen som minimerer en stabel, flytte den til kuttingsområdet på kanten av arbeidsbenkvinduet, idet det opprettes en kuttingsstabel. Visningsstabler blir minimert i en kuttingsrepresentasjon som inneholder ikonene for hver visning i stabelen:

Kuttingsrepresentasjon av en visningsstabel

Minimeringsfunksjonaliteten for redigeringsområdet er litt annerledes. Når redigeringsområdet minimeres, er resultatet en stabel som bare inneholder et plassholderikon som representerer hele redigeringsområdet, snarere enn ikoner for hvert åpne redigeringsprogram (siden alle ikoner i de fleste tilfeller ville være like, slik at de blir temmelig ubrukelige).

Kuttingsrepresentasjon av redigeringsområdet

Hvis den konkrete arbeidsflyten er slik at du trenger flere enn ett element (dvs. å ha redigeringsområdet og en visningsstabel i presentasjonen samtidig), kan du fortsatt få ekstra plass ved å minimere stabler som ikke er av interesse for øyeblikket. Dette vil fjerne dem fra hovedpresentasjonen og legge dem i ytterkanten av arbeidsbenkvinduet som kuttingsstabler, slik at det blir mer plass til resten av stablene i presentasjonen.

Merk: Det er to måter å ende opp med en stabel i kuttingen på:

Avhengig av hvordan kuttingsstabelen er opprettet, kan den ha en litt annen virkemåte. Når maksimering fjernes, blir bare kuttingsstabler som er opprettet under den opprinnelige maksimeringen, gjenopprettet til hovedpresentasjonen, mens stabler som er minimert for seg, forblir slik.

Tips: Denne forskjellen er viktig fordi den muliggjør detaljert kontroll over presentasjonen. Bruk av maksimering er en enklikksoperasjon, men innebærer alt eller ingenting (dvs. ingen annen stabel kan dele presentasjonen med en maksimert stabel). Dette er kanskje tilstrekkelig for de fleste oppgaver, men det kan være ønskelig å få presentasjonen til å vise mer enn en stabel. I slike situasjoner bør du ikke maksimere. Minimer alle stabler unntatt dem du vil ha med i presentasjonen. Når du har alt klart, kan du senere maksimere redigeringsområdet, men når du fjerner maksimeringen, gjenopprettes bare den eller de bestemte stablene som deler presentasjonen, ikke dem du eksplisitt har minimert.

Normalpresentasjon

Normalpresentasjon

Redigeringsområde maksimert

Redigeringsområde maksimert