Gode, gamle Java-objekter

En enkel POJO

Den følgende kodingen er et eksempel på en enkel POJO. Vær oppmerksom på at det ikke finnes noen referanser til noen grensesnitt. Hvis du vil bruke denne POJOen som grunnlag for en EJB 2.1-applikasjon, kreves det ekstra rammeverkklasser til å støtte den, og selve klassen må implementere ekstra grensesnitt.

public class Test {

    String name;

		/**
    *  This is a constructor for a Test Object.
    **/
    public Test(){
    
        name = "Jane";

    } 

}

Hvis du vil opprette en EJB 3.0-bønne, setter du inn en komponentdefinerende annotasjon på klassenivå. Det følgende eksempelet gjør en POJO om til en stateless sesjonsbønne ved å legge til @Stateless-annotasjonen.

@Stateless

String class Test {

	String name;

	/**
	* This is a constructor for a Test Object.
	**/
	public Test () {

			name = "jane";

	}

}

I en virkelig applikasjon trenger POJen ekstra forretningslogikk. Den grunnleggende ideen med å bruke POJOer i forbindelse med Java EE-spesifikasjoner, er å tilknytte metadata om komponenten som skal tilknyttes direkte i POJOen. Denne metoden reduserer antall artefakter du må behandle, og gjør det enklere å sikre integriteten i metadataene.

Den nye POJO-baserte programmeringsmodellen gjør også at du må konsentrere deg om å arbeide med Java EE 5-komponentene i Java-redigeringsprogrammet, i stedet for å skrive forretningslogikk i XML. Ved å arbeide med denne applikasjonens utviklingsprogramvare, kan du utnytte funksjoner som kan for enkle prosessen med å utvikle Java EE 5-applikasjoner videre (for eksempel validering, innholdshjelp og refaktorisering mens du skriver).