En distribuert forespørsel er en distribuert databasefunksjon som tillater funksjoner og brukere å sende SQL-setninger som refererer til to eller flere DBMSer eller databaser i en enkelt setning. Det kan for eksempel være en kombinering (join) mellom tabeller i to ulike DB2 for OS/390-delsystemer.
DB2 Connect versjon 7 gir støtte for distribuerte forespørsler over databaser og DBMSer. Du kan for eksempel utføre en UNION-operasjon mellom en DB2-tabell og et Oracle-utsnitt. Støttede DBMSer omfatter medlemmer i DB2-familien (for eksempel DB2 UDB for Windows, UNIX og OS/2, DB2 for OS/390 og DB2 for AS/400) og Oracle.
Distribuert forespørsel gir databaseobjekter transparent plassering. Hvis opplysninger (i tabeller og utsnitt) blir flyttet, kan referanser til disse opplysningene (kalt kallenavn) oppdateres uten endringer i applikasjoner som ber om opplysningene. Distribuert forespørsel gir også kompensasjon for DBMSer som ikke støtter alle SQL-dialektene i DB2, eller visse optimaliseringsmuligheter. Operasjoner som ikke kan utføres under en slik DBMS (for eksempel rekursiv SQL), blir kjørt under DB2 Connect.
Distribuert forespørsel fungerer på en delvis autonom måte. Det kan for eksempel sendes DB2-spørringer som inneholder referanser til Oracle-objekter, mens Oracle-applikasjoner går inn på den samme tjeneren. Distribuert forespørsel gir ikke monopol på/begrenser ikke tilgang (utover integritets- og låsebegrensninger) til Oracle eller andre DBMS-objekter.
Implementering av distribuert forespørsel består av en forekomst av DB2 Connect versjon 7, en database som fungerer som den forente databasen, og en eller flere fjerntliggende datakilder. Den forente databasen inneholder katalogposter som identifiserer datakilder og deres egenskaper. En datakilde består av en DBMS og data. Applikasjoner kobler seg til den forente databasen på samme måte som alle andre DB2-databaser. En forent database for DB2 Connect er ikke lisensiert for å administrere brukerdata. Det eneste formålet til den forente databasen er å inneholde opplysninger om datakilder.
Når det er konfigurert et forent system, kan opplysningene i datakildene brukes på samme måte som om de var i en stor database. Brukere og applikasjoner sender spørringer til en forent database, som deretter henter data fra DB2-familien og Oracle-systemer etter behov. Brukere og applikasjoner oppgir kallenavn i spørringer. Disse kallenavnene inneholder referanser til tabeller og utsnitt i datakilder.
Mange faktorer kan påvirke ytelsen til distribuerte forespørsler. Den viktigste faktoren er å sikre at nøyaktige og oppdaterte opplysninger om datakilder og deres objekter blir lagret i den globale katalogen til den forente databasen. DB2-optimalisatoren bruker disse opplysningene, som kan påvirke avgjørelser om å sende operasjoner ned til datakilder for evaluering. Du finner flere opplysninger om ytelsen til forente systemer i Administration Guide: Performance.