Hvis du vil oppdatere den versjonen av DB2 Informasjonssenter som er installert lokalt, laster du ned |den nyeste opprettingspakke for DB2-dokumentasjon fra http://www.ibm.com/software/data/db2/udb/support/downloadv8_docfix.html. Opprettingspakkene for DB2-dokumentasjonen blir imidlertid ikke utgitt så ofte mellom hovedversjonene, og reflekterer kanskje ikke |det nyeste nivået på DB2-dokumentasjonen. Den nyeste versjonen av DB2-dokumentasjonen er |alltid den versjonen av DB2 Informasjonssenter som ligger |på http://publib.boulder.ibm.com/infocenter/db2help/
DB2 Universal Database (UDB) krever minst 256 MB med RAM. For et system som bare kjører DB2 UDB og grafiske DB2-verktøy, kreves det minst 512 MB med RAM. Vi anbefaler imidlertid 1 GB med RAM for å få bedre ytelse. Disse kravene omfatter ikke eventuelle krav til minne for annen programvare som kjøres på systemet.
Når du skal finne ut hvor mye minne som kreves, må du ta med dette i vurderingen:
Emnet "DB2 clients" i boken DB2 Quick |Beginnings for Clients inneholder denne setningen:
DB2 clients can |connect to DB2 servers two releases later or one release earlier than the |client's release level, as well as to servers at the same release level.|
Denne setningen skal erstattes av dette:
While connections from Version N clients to Version N + 2 servers are |possible in some environments, the DB2 support team will only provide support |for this configuration as long as Version N is still in service. Once Version |N is withdrawn from service, this configuration is no longer supported by |the DB2 support team. DB2 Version 7 clients connecting to a DB2 Version 8 |server is no longer supported by the DB2 support team because Version 7 has |been withdrawn from service.
Før du installerer DB2 UDB, bør du vurdere å oppdatere Linux-kjerneparameterne. DB2 Universal Database (UDB) hever automatisk IPC-grensene der det er nødvendig. Du ønsker kanskje å heve disse grensene mer, avhengig av behov.
Du må ha root-autorisasjon for å endre kjerneparametere.
slik oppdaterer du kjerneparametere:
Dette er utdata fra kommandoen ipcs -l.
# ipcs -l ------ Shared Memory Limits -------- max number of segments = 4096 // SHMMNI max seg size (kbytes) = 262144 // SHMMAX max total shared memory (kbytes) = 8388608 // SHMALL min seg size (bytes) = 1 ------ Semaphore Limits -------- max number of arrays = 1024 // SEMMNI max semaphores per array = 250 max semaphores system wide = 256000 max ops per semop call = 32 semaphore max value = 32767 ------ Messages: Limits -------- max queues system wide = 1024 // MSGMNI max size of message (bytes) = 65535 // MSGMAX default max size of queue (bytes) = 16384 // MSGMNB
der
max semaphores system wide = max number of arrays x max semaphores/array
For 32-bits Linux-kjerner endrer du kjerneparameterne ved å legge inn disse oppføringene i standard konfigurasjonsfil for systemstyring, /etc/sysctl.conf:
kernel.msgmni = 1024 kernel.sem = "250 256000 32 1024" kernel.shmmax=268435456
For 64-bits Linux-kjerner endrer du kjerneparameterne ved å legge inn disse oppføringene i standard konfigurasjonsfil for systemstyring, /etc/sysctl.conf:
kernel.msgmni = 1024 kernel.sem = "250 256000 32 1024" kernel.shmmax=1073741824
Kjør sysctl med parameteren -p for å laste inn sysctl-innstillinger fra standardfilen /etc/sysctl.conf:
sysctl -p
Oppføringene fra filen sysctl.conf blir lest ved oppstart av skriptet for nettverksinitialisering.
På noen distribusjoner må du kanskje tilføye sysctl -p i en av systeminitialiseringsfilene, for eksempel rc.local, slik at kjerneparameterne blir definert etter hver omstart.
Informasjonen nedenfor er en rettelse til emnet "Endre kjerneparametere (Solaris Operating Environment)" i boken Begynnerbok for DB2 Servers:
For at DB2 Universal Database (UDB) skal virke på riktig måte, bør du oppdatere systemets kjernekonfigurasjonsparametere. Du kan bruke funksjonen db2osconf til å foreslå anbefalte kjerneparametere.
Hvis du skal bruke db2osconf-kommandoen, må du først installere DB2 UDB. Funksjonen db2osconf kan bare kjøres fra $DB2DIR/bin.
Du må starte systemet på nytt etter at kjerneparameterne er endret.
IBM DB2 Universal Database Express (DB2 UDB Express) er det nyeste medlemmet i DB2 Universal Database versjon 8-produktfamilien. Det kombinerer kraften, funksjonaliteten og påliteligheten til IBMs prisbelønte DB2 UDB relasjonsdatabase med enklere sammensetning, installering og distribusjon til en minimal investeringskostnad, og er på denne måten i stand til å dekke behovene til små og mellomstore bedrifter.
DB2 UDB Express er beregnet på kunder med lite databasekompetanse blant egne ansatte, og som trenger en database som er enkel å installere og integrere i deres egne programvareløsninger. Det er en flerbrukerversjon av DB2 UDB som støtter lokal- og fjerntapplikasjoner på frittstående maskiner og i lokalnettmiljøer.
Hvis du vil vite mer om DB2 UDB Express, kan du laste ned Quick Beginnings for DB2 Express Edition og DB2 Universal Database Express Edition Version 8.2 Basics fra nettsiden for DB2 UDB-bøker: http://www.ibm.com/software/data/db2/udb/support/manualsv8.html
Følgende forutsetningsseksjon er dokumentert i versjon 8.2 av emnet som forklarer hvordan du kontrollerer at databasene er klare for migrering:
Denne forutsetningen er egentlig et ettermigreringstrinn som utføres på slutten av prosedyren.
Den autoritative informasjonen for DB2 UDB-konfigurasjoner som er sertifisert for vanlige kriterier, finnes på http://niap.nist.gov/cc-scheme
[ Øverst på siden |Forrige side | Neste side | Innhold ]